Dette er ikke riktig. På generelt grunnlag kan du ikke legge skylden på et enkelt næringsstoff om du går opp i vekt.
Ja, for mye karbohydrater kan bidra til at du legger på deg, men det skyldes da at du inntar mer energi enn du forbrenner. Karbohydrater er energi, og en positiv energibalanse med høyere inntak av energi enn du forbruker vil føre med seg vektøkning, uavhengig om energien kommer fra karbohydrater, fett eller proteiner. Et ketogent kosthold hvor man utelukker karbohydrater, er heller ikke ensbetydende med vektreduksjon, slik mange virker å tro. Energibalansen vil som sagt være gjeldende uavhengig av hvilke næringsstoffer kroppen henter energi fra.
Et ufortjent dårlig rykte
Karbohydrater finnes i mesteparten av matvarene i det vi ser på som et normalt kosthold i dag. Karbohydratrike matvarer inneholder også mange andre næringsstoffer som er viktig for kroppens funksjoner. Det er fullt mulig å leve på et ketogent kosthold som utelukker karbohydrater, men for mange vil det kunne være problematisk ettersom valgmulighetene i kostholdet blir svært begrenset. Et svært begrensende kosthold kan medføre psykologiske utfordringer som jeg har skrev om i tidligere innlegg (her og her).
Selv om karbohydrater har fått et ufortjent dårlig rykte de siste årene, vil jeg også spesifisere at det ikke er likegyldig hvilke matvarer karbohydratene kommer fra. Dette skyldes faktorer som blodsukkersvingninger, sult- og metthetsfølelse, insulinutskillelse, etc. Disse faktorene har betydning for kroppens indre balanse.
«Raske» og «langsomme» karbohydrater
Du har kanskje hørt at man skiller mellom «raske» og «langsomme» karbohydratkilder. Raske karbohydratkilder er matvarer som øker blodsukkeret raskt, mens langsomme karbohydratkilder gir langsom blodsukkerstigning. Hvilken betydning har dette for helsen og hvilke matvarer omfatter det?
Matvarer som inneholder sukker og stivelse, som kaker, godteri, hvitt mel, leskedrikk, pasta, ris, loff, etc. er raske karbohydratkilder.
Langsomme karbohydratkilder inneholder mye fiber og fullkorn. Dette gjelder grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker, belgvekster, rotgrønnsaker, etc.
Spiser du ofte matvarer med mye raske karbohydrater vil det være lettere å legge på seg. Dette skyldes blant annet at det da oppstår store svingninger i blodsukkeret. Når blodsukkeret stiger raskt og deretter synker like raskt, vil du kunne kjenne på sult eller søtsug kort tid etter forrige måltid. Derfor vil det være større risiko for å innta mer mat enn du trenger, for eksempel at du småspiser mellom måltidene. Når blodsukkeret blir lavt og du blir veldig sulten, vil det også være vanskeligere å ta gode valg. Mange vil igjen velge matvarer med mye raske karbohydrater, etterfulgt av nye, store svingninger i blodsukkeret.
Velger du derimot matvarer med langsomme karbohydrater vil blodsukkeret ikke stige like raskt. Dette gir kroppen mulighet til å håndtere blodsukkeret på en bedre måte, slik at blodsukkernivået holdes mer stabilt. Et stabilt blodsukker med mindre svingninger er positivt for helsen, ettersom det bidrar til:
- jevnere energinivå og mer overskudd
- bedre konsentrasjons- og prestasjonsevne
- bedre metthetsfølelse
- mindre småspising mellom måltidene
- mindre søtsug gjennom dagen og på kveldstid
- å ta generelt bedre og helsemessige valg
- redusert risiko for utvikling av livsstilssykdommer som insulinresistens og diabetes type 2
Det vil derfor være fordelaktig for helsen om du inntar matvarer som inneholder mye fiber og fullkorn, og samtidig redusere inntak av matvarer med mye tomme kalorier i form av sukker og hvitt mel. Både måltidssammensetning og porsjonsstørrelse har selvsagt også mye å si når det kommer til kropp, vekt og helse. Dette kan du lese mer om i tidligere innlegg (her, her og her)
Related Posts
