…men som ikke nødvendigvis er det
Matvareprodusentene bruker ofte ord, bilder og farger på produktene som gjør at vi lett kan oppfatte matvarene som sunnere enn de er. Det er lett å bli «lurt» av markedsføring av ulike produkter. Ord som «lett», «uten tilsatt sukker», «glutenfri», «vegansk» «fullkorn», «proteinrik», osv, brukes gjerne for å få oss til å tro at matvarene er sunnere enn de er. Ofte gjelder dette snacks og andre matvarer som vi prøver å redusere inntaket av.
Matvarene vi snakker om her kan fremstå som sunnere og smartere valg, men de er ikke nødvendigvis helsebringende i seg selv. Det betyr likevel ikke at de er farlige eller «usunne», men de har gjerne bare fått et ufortjent rykte for å være sunnere enn de egentlig er. Du bør derfor være bevisst på hvor stor del disse matvarene får i kostholdet ditt.
Her er noen matvarer som du kanskje har oppfattet som sunnere enn de egentlig er:
Frokostblandinger – Selv om frokostblandinger kan oppfattes som sunne og helsebringende med ord som fullkorn, fiber, «fitness», «balance», etc., er det lurt å ta en titt på næringsinnholdet før du velger frokostblanding. Mange frokostblandinger inneholder tørket frukt eller er søtet med sukker eller honning. Se etter nøkkelhullsmerket, samt innhold av sukker og kostfiber. Per 100 gram bør sukkerarter være mindre enn 10 gram og kostfiber bør være høyere enn 10 gram per 100 gram. Mange frokostblandinger inneholder mye sukker, og kan nesten være som snacks å regne. Dette bør ikke inngå som en del av et sunt måltid.
Muslibarer – muslibarer, mellombarer og energibarer har blitt populært som mellommåltider eller som en del av matpakken de siste årene. De fremstilles ofte sunnere enn de egentlig er ettersom de markedsføres med lite kalorier, mye frø, nøtter og fullkorn. Tar du en titt på næringsinnholdet vil du allikevel ofte se at de inneholder gjerne mye sukker og fett, og kan derfor ikke regnes som særlig helsebringende.
Havre, spelt og bygg – Disse kornsortene har masse gode næringsstoffer og inngår som grove kornprodukter i et sunt og variert kosthold. Dette kan utnyttes til markedsføring av ulike matvarer for at vi skal oppfatte produktene som sunnere enn de egentlig er. Mange ønsker å redusere sitt inntak av hvitt mel fra hvete og man oppfatter derfor produkter med ord som «spelt», «havre» eller «bygg» som sunnere enn tilsvarende matvarer med hvetemel. Eksempler kan være havrekjeks, speltlomper, bygglunsj, etc. Her kan det være lurt å ta en titt på ingredienslisten ettersom disse produktene gjerne kun inneholder en liten prosentandel av de aktuelle kornsortene.
Superchips, linsechips, etc – Chips med mindre fett høres ut som en god idé, men er det like bra som det kan virke? Chipsen har gjerne et redusert fettinnhold kontra vanlig potetgull, men likevel er det ikke store forskjeller i kaloriinnhold. Det er lett for at vi lurer oss selv til å tro at vi kan spise mer av disse variantene. Et redusert fettinnhold er ikke ensbetydende med en større helseeffekt. Superchips og andre magre varianter av potetgull er vanligvis mer prosessert enn vanlig potetgull, og kan ikke kalles «sunne». Velg heller den varianten du liker best, men i en mer fornuftig mengde.
Lettbrus – Å drikke lettbrus heller enn sukkerholdig brus kan spare deg mange kalorier, men det betyr likevel ikke at det er sunt å drikke mye lettbrus. Lettbrus er skadelig for tennene, og har også vist seg å kunne påvirke tarmbakteriene negativt, samt bidra til økt søtsug. Brus bør derfor forbeholdes fest og lørdagskosen.
Yoghurtnøtter – Tyr du til yoghurtnøtter når du har lyst på noe søtt? Nøtter er sunt, men svært kaloririkt og bør derfor kun spises i mindre mengder. Yoghurtbelegget som brukes på disse nøttene, består også for det meste av olje og yoghurtpulver, og er derfor både kaloririk og sukkerholdig. Yoghurtnøtter er derfor mer å regne som snacks på lik linje med godteri.
Veganske erstatningsprodukter – Det har vært mye fokus på at man bør redusere inntaket av kjøttprodukter de siste årene, noe som er positivt både for miljøet og helsen. Det betyr likevel ikke at produkter merket som vegansk er sunnere enn tilsvarende animalske matvarer. Slike kjøtterstatningsprodukter er ofte ultraprosesserte og har en helt annen næringssammensetning enn i produktet det etterligner. Enkelte slike produkter inneholder for eksempel store mengder fett, og relativt lite og ikke fullverdig protein. Det er dermed ikke gitt at de dekker næringsbehovet og kan ansees som helsebringende.
Plantebasert melkeerstatninger – det er blitt mer vanlig å droppe kumelk til fordel for plantebaserte melkeerstatninger som havremelk, mandelmelk, soyamelk og lignende. Det man bør være oppmerksom på da er at disse produktene ikke har sammen næringsinnhold som det vi finner i kumelk. Du bør derfor ikke ukritisk bytte fra det ene til det andre. Med unntak av soyamelk her plantebaserte melkeerstatninger et svært lavt proteininnhold. Meieriprodukter er også en av de viktigste kildene til jod i kostholdet vårt, og plantebasert melk inneholder ikke jod med mindre dette er tilsatt. Jod er særlig viktig for stoffskiftet og hjernens utvikling hos foster og små barn. At man ser en reduksjon i inntak av meieriprodukter hos unge kvinner kan derfor være uheldig for fremtidige generasjoner.
Glutenfritt og laktosefritt – glutenfrie og laktosefrie matvarer lages i utgangspunktet for personer med allergi og intoleranse. De siste årene har det likevel blitt mer trendy å velge glutenfritt og laktosefritt ettersom dette gjerne blir sett på som sunnere. Gluten er et protein og glutenfrie produkter har ofte et lavere proteininnhold enn tilsvarende varer med gluten. For personer som tåler gluten og laktose er ikke disse produktene sunnere enn tilsvarende produkter som inneholder gluten og laktose.
Related Posts
