Hei, jeg heter Michelle Karevoll, jeg er 33 år, 2 barnsmor, gift og jobber som barnehagelærer.

Som hos de fleste i småbarnsfasen er hverdagen rimelig hektisk, og en må hele tiden overveie hva en skal prioritere å bruke tid på. Får meg ender jeg ofte med å velge barna over alt annet, deres behov og ønsker. Og når de er lagt, ja så er det husvask eller kanskje litt kjærestetid… som ofte ble Netflix og chill på sofaen, for noe annet hadde en ikke energi til. Men i sommer nådde jeg et viktig veiskille i livet da jeg innså at det var blitt tungt å leke med barna mine på gulvet! Det var et ork å løpe om kapp, ut å leke, sykle eller gå litt lengre turer. Jeg ble svett og andpusten av en tur til butikken! Sofaen var det eneste som fristet etter jobb, og middagen var et ork. Jeg var grinete, stresset, hadde null energi og kroppen føltes tung og ukomfortabel. Noe måtte skje! Jeg kunne ikke lenger fortsette ned den veien jeg var på, med dårlige valg, lettvinte løsninger og lite aktivitet. Jeg følte skam over å være i så dårlig form, over å ha latt kroppen forfalle, over å ikke orke å løpe med barna mine! Så jeg begynte å trene igjen, men jeg følte meg lite bekvem i treningsklær, og hadde ikke lyst at noen skulle se meg på treningssenteret. Dessuten skulle ikke min trening gå ut over kvalitetstiden med barna mine. Det resulterte i at jeg gikk på trening sent på kvelden da det var lite folk, og jeg «gjemte» meg bort i en krok eller gikk på den ellipsemaskinen som var minst synlig. Progresjonen gikk veldig tregt, for det å trene så sent etter en lang dag, var ikke alltid like fristende og motivasjonen gikk i bølgedaler.

Heldigvis traff jeg på Bjørnar Seim, sportslig leder på Nr1fitness Voss, vi begynte å prate om trening og motivasjon, om å klare å holde treningen i gang og vekten nede. Han så meg når jeg helt ikke ville bli sett, han «strakk ut en hånd» og tipset meg om Livea. Jeg var langt fra solgt på tanken om å søke hjelp med vekten. Det ville jo bety at jeg måtte snakke med noen om vektproblemene, jeg ville måtte møte meg selv i døren og dele skammen jeg følte. Ville ikke dette være å innrømme nedelag? Klarte jeg virkelig ikke dette selv? Men jeg skrev med opp på en samtale med Therese Bjørkmann, Livea ansvarlig på Voss og som fortalte meg at dette kurset ikke ene og alene handlet om å gå ned i vekt, men om å endre dårlige vaner, å registrere eget handlingsmønster og om å få hjelp til å ta bedre valg innen kosthold og trening. Dette vil jo resultere i et vekttap, men målet var en varig livsstilsendring. Jeg skal innrømme at jeg var rimelig skeptisk, og måtte hjem å tenke og diskutere det med mannen min før jeg bestemte meg for å prøve, dette ville jo påvirke hele familien, ved at jeg prioriterte meg selv og trening mer enn jeg hadde til nå. Beste valgt jeg har tatt!

Therese har vært en klippe i denne prosessen! Har også fått gleden av å bli kjent med en super gjeng, vi støtter og motiverer hverandre, samt at det er mye kjekkere å trene når en har noen å gå i lag med. Tilsammen har jeg nå gått ned 22kg, kroppen min har det mye bedre, humøret er lettere og livsgnisten er tilbake! Endelig er det ikke vondt i knærne når jeg går trappen og jeg kan løpe om kapp med barna mine! Jeg har også nå innsett at ved å prioritere å ta vare på meg selv, har den kvalitetstiden jeg nå bruker med familien min blitt mye mer givende. Vi er ute på skitur, noe jeg ikke har klart på lenge, vi herjer i snøen og jeg har overskudd til lek og morro etter jobb. Livea var ingen mirakelkur, ingen quik-fix. Jobben måtte jeg gjøre selv, men kurset ble et verktøy hvor jeg lærte å ta bedre være på meg selv og kroppen min. Jeg har begynt å danse igjen og har tatt Zumba instruktørkurs, håper jeg ser deg på en Zumba time 😉 Og jeg har tatt Livea kursholderkurs og skal selv få lov til å hjelpe andre som kjenner at det er på tide å gjøre en forandring. I januar startet jeg å følge Therese på nytt Livea kurs som lærling og håper jeg fremover kan være en støtte for andre som ønsker en livsstilsendring. Jeg var klar, er du?