2016 – mitt beste og værste år

I januar startet jeg på Livea kurs og jeg hadde jobbet ganske mye med meg selv før jeg startet opp. På første møte med Nancy ,som skulle være min veileder så visste jeg med engang at dette var noe jeg virkelig ville. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe med livet, med meg selv. Barna mine var store og klarte seg bra selv og det var tid for å ta tak i seg selv og endre hele livsstilen. Med mye jobb og stress var det nå på tide å roe ned å begynne på den tiden av livet som har satt sine spor, på både godt og vondt.

Da vi startet opp var vi alle ved godt mot og jeg fant fort ut at her har jeg mennesker rundt meg som jeg ville få et godt og nært forhold til for resten av livet. Vi backet hverandre opp, både når det gjaldt å klare mål, gjennomføre treninger og få et godt utgangspunkt for en varig livsstilsendring. Vi ble en fin gjeng, ledet av en veileder som gav mye av seg selv og lærte oss så mye. Hun fikk iallefall frem styrken i meg, både mentalt og fysisk.

Månedene gikk og Livea ble mer og mer en del av livet, alt jeg lærte der tok jeg med meg og hele familien ble flinkere, både på å spise sunnere, trene mer og bli mer bevisste på hvordan dette kunne bli endel av det daglige for oss. Jeg trodde ikke jeg var så veldig mentalt sterk eller hadde konkurranse instinkt, men etter noen uker skjønte jeg at dette her skulle jeg klare! Nancy motiverte meg, de andre på kurset motivert meg også enormt.

Mange ganger under de første 11 mnd i 2016 sa jeg mange ganger, at nå var det min tur til å tenke litt på meg selv, for barna mine klarte seg fint uten å ha mamma der hele tiden. Og jeg prioriterte meg selv ganske mye. Det ble enormt mange treningstimer, og ganske ofte hørte jeg selv si: «jeg skal bare på trening først» så vi kan gjøre det etterpå, eller jeg kommer rett hjem etterpå og skal være hjemme. Jeg var mentalt veldig sterk, jeg visste jeg ville klare å endre livsstil og resultatene ble deretter. Liveagjengen ble en viktig del av meg, og vi hadde mye moro sammen. Når det gikk litt trått for noen, var vi andre der og heiet. Det var egentlig veldig vemodig da vi var ferdige med et kurs og noen forsvant videre.

En mandag i november satt jeg og ventet på min yngste datter for vi skulle ut å trene sammen, noe vi nå gjorde endel for å få tid sammen. Jeg var i ferd med å ta på treningstøy da jeg fikk en tlf som raserte min verden. Min eldste datter hadde valgt å ta sitt eget liv og her satt vi tre tilbake med mange spørsmål vi ikke fikk svar på. Når man får slike sjokk er det forskjellig fra menneske til menneske hvordan man takler det, for en mamma å miste barnet sitt så er det noe av det værste man kan oppleve og man har ikke alltid styrken til å klare å reise seg igjen med det første.

For meg så raste alt, og det raste igjennom meg hvor mange ganger jeg hadde sagt, jeg skal bare på trening først. Hadde jeg visst det jeg vet i dag så hadde jeg nok prioritert anderledes, men jeg vet også at min datter var så stolt over hva jeg hadde gjort og gjennomført siste året at jeg valgte å bruke det jeg hadde lært.

Jeg ble dratt ut ganske tidlig på senteret for å trene igjen, jeg var livredd men jeg hadde hele tiden folk rundt meg som passet på at jeg klarte å gjennomføre min første spinningtime uten å falle av sykkelen. Kroppen var helt i ulage og alt protesterte i meg, men jeg visste at bare jeg klarte å være der en time så ville jeg klare å komme tilbake. De nære vennene jeg hadde i Liveagruppa var rundt meg, Nancy var rundt meg så jeg ble godt i varetatt og mye av det mentale jeg hadde lært på kurset brukte jeg nå for alt det var verdt for ikke å falle sammen. Når man gjennomgår 9 uker på Livea shaker så blir man sterk i hodet var min erfaring og hele tiden var det i bakhodet at ”nå gir du deg ikke”. Det å være en del av en gruppe i så mange mnd som vi var under Liveakurset lærte meg mye som jeg fikk under huden. Jeg var opptatt av å ha rutiner i hverdagen, og når man opplever en slik tragedie i livet så er det viktig å ta frem det man vet er bak der, tenke riktig og ikke gi opp. En ting har jeg lært av Nancy i året med henne og det er at dette klarer du. Det med rutiner var blitt en viktig del av min hverdag og nå et år etter så er jeg vel igang med å klare å følge rutinene igjen sånn noenlunde som jeg lærte på kurset, selv om livet er opp ned og man må lære å leve på nytt igjen så ligger det der og det er bare å ikke gi seg.

Jeg har lært kroppen mer å kjenne, jeg vet at når jeg spiser riktig så blir energien deretter, alt henger sammen og jeg vet at 2018 blir et bedre år fordi grunnlaget ligger der. Man bygger seg opp igjen, steg for steg og med mye støtte og gode venner i min Liveagruppe så vet jeg at jeg vil være tilbake der jeg var i november for litt over et år siden.

Noen tenker at Livea er et slankekurs og ferdig med det, men det et livssendringskurs som ikke bare endrer matvaner, men man lærer mye om seg selv, man tøyer grenser og utfordrer seg selv. Man endrer måten å tenke på og med en så flink og omsorgsfull veileder som Nancy så vil man bare klare det og, hun er en stor motivator og gir så mye av seg selv. En får gode treningskamerater og venner man deler mye med. De stilte virkelig opp for meg alle sammen, noe jeg setter utrolig pris på og gjemmer i hjertet mitt.

Jeg kan like gjerne innrømme at hadde ikke jeg hatt Liveakurset i bakhånd når dette skjedde meg, så hadde jeg vært tilbake i gamle synder, ikke noe trening, stresset rundt og ikke tatt vare på meg selv. Selv om jeg ikke er så streng med meg selv som jeg var, så ligger det hele tiden der. Trening gir glede selv om jeg ikke har følt så mye glede siste året så har jeg ikke gitt opp, jeg går på trening, bygger meg opp igjen og gleder meg nå til nye utfordringer